Natten da du gråt

Av Luna

Gjennom hele dagen har du nok vært rimelig klar over hva som er i gjære. Likevel er det først om kvelden, da vi har sagt farvel til gjestene og er alene, at det går ordentlig opp for deg. Selv om du vet at det er nytteløst, prøver du å sjarmere deg ut av det forestående. Rent bortsett fra at jeg synes du bare er til å spise opp der nervøsiteten din stiger mer og mer, overser jeg dine forsøk. Du får selv velge ”redskap” blant et utvalg jeg legger foran deg. Jeg er da litt human! Rent takknemlig plukker du fort bort de som for deg er helt uaktuelle – deriblant beltet – men klarer ikke under noen omstendigheter å foreta et endelig valg blant dem som ligger igjen. I mitt stille sinn bestemmer jeg meg for den sorte ridepisken. Det er tross alt innsiden av lårene dine som er målet… 25 slag på hver… som en konsekvens for en mindre foreteelse.

Så ligger du der på senga foran meg, aldeles uten en tråd. Jeg har på ingen måte surret deg fast for å holde deg pent på plass, snarere tvert i mot. Armene er bundet til tauene i sengehjørnene, ellers er det din egen viljestyrke det kommer an på. De bøyde knærne peker utover, og lårene vender med innsiden opp mot meg. Jeg tar meg tid til å nyte synet før jeg er i gang.

Du teller. Selv med gag er det tydelig, og du holder sirlig orden for hvert slag som treffer. ”En… en… to… to… tre… tre… fire…”

Plutselig gjør du et byks og er over på magen. Jeg får deg tilbake til utgangspunktet uten særlige problemer, og vi kan gå videre uten særlig opphold. Selvdisiplinen din er imponerende i fortsettelsen, men nå og da rykker det til i beina dine, instinktet vil beskytte deg mot den ubarmhjertige pisken.

”… elleve… elleve… tolv… tolv… tretten…” På dette tidspunktet har jeg tenkt å være hyggelig og minne om at vi allerede har kommet halvveis, men noe skjer med stemmen din. Jeg sier ingenting, følger bare med på deg og reaksjonene dine. Du teller fortsatt, men det kommer bare som gurgling. Hodet er vridd til siden så langt det går, men du klarer ikke å gjemme ansiktet for meg. Jeg følger nøye med på deg, og forstår at du faktisk gråter. Det er nesten som du har kapitulert, gir fullstendig slipp. Nå er det ingen forsøk på å slippe unna pisken som fortsetter uavbrutt. Du ligger helt i ro og konsentrerer deg om å telle og makte å ta i mot. Jeg teller også, lydløst, nå da det er komplett umulig å tolke de forpinte lydene som presses gjennom gagen.

Den sorte pisken har gjort sin misjon for denne gang. Med rolige bevegelser legger jeg den til side, samler beina dine og legger meg nært inntil deg, med hode ditt inn mot brystet mitt. Ansiktet ditt er tårevått, jeg holder vart og trygt om deg, kjenner hvor utrolig liten og sårbar du er, og lar deg få tid til å reagere ferdig gjennom gråten.Det er et sjeldent sterkt øyeblikk, en overveldende følelse av intim nærhet.

Natten da du gråt…




Once in your life you find someone
Who will turn your world around
Bring you up when you're feelin' down

Ya - nothin' could change what you mean to me
Oh there's lots that I could say
But just hold me now
Cause our love will light the way

N' baby you're all that I want
When you're lyin' here in my arms
I'm findin' it hard to believe
We're in heaven
And love is all that I need
And I found it there in your heart
It isn't too hard to see
We're in heaven

I've bin waitin' for so long
For something to arrive
For love to come along

Now our dreams are comin' true
Through the good times and the bad
Ya - I'll be standin' there by you

(B. Adams' "Heaven")